Vinnerliste

Laget test oppsett med LoRa node -> LoRa mottaker -> MQTT broker. LoRa node: Arduino Uno. LoRa mottaker: Wemos D1 Mini. MQTT broker: Raspberry med DietPi OS. LoRa radio er i begge enheter RFM95. DietPi er et funn! Ypperlig for en Raspberry der skjermen stort sett ikke er koblet til. Jeg prøvde først med Heltec WiFiLoRa32. No joy! En sjekk med spektrum analysator viste at den var godt utenfor programmert LoRa frekvens. Kan ikke anbefales. Planen på sikt er sensorer for: vær, postkasse, bil i oppkjørselen, bil på min faste ladeplass, gressklipper på jobb osv... Og liknende opplegg på hytta. Bildet: Stack med Wemos, LoRa radiomodul og OLED status display. Puttebrettet er der bare for å holde stacken på rett kjøl. Den er så liten og lett at USB kabelen ellers bestemmer hva som er opp og ned, hit og dit. For øyeblikket viser den at spenningen på noden er 5,12V, pakkenummer er 2594 og RSSI er -64. Det er et gulv og flere vegger til noden, så RSSI -64 er utmerket! LoRa skal fungere godt med RSSI <-120! Så her er det link budsjett til å dekke hele bygda. Det vil si at en node på båtplassen rekker fint opp til hytta. Så kan jeg se om det er noe poeng i å finne frem badebuksa eller om vanntemperaturen indikerer at dusjen er å foretrekke. Det er utrolig hvor mye datakraft og funksjonalitet de har puttet inn i denne Wemos D1 Mini. Litt større enn et frimerke. Men til node er både den og Arduino for glade i strøm, så der må jeg finne på noe som kun bruker nA i deep sleep. Om du sysler med low power så ta gjerne kontakt. Det kan bli en utfordring. Programmeringen i Arduino bringer minner fra omkring 1990! Jeg merker jeg er bortskjemt etter noen år med Atmel Studio og JTAGICE.

Det er vel på tide at jeg så smått introduserer mitt eget system. Flott med dette forumet, da jeg synes at det aller morsomste med hjemmeautomatisering er fantasien eller mangel på denne. Med gode ideer fra alle slags systemer får man fort idémyldringen i gang! Jeg har en leilighet i en gammel blokk med rundt 100 leiligheter i, fra slutten av 1960-tallet. Da jeg er tømrer med fagbrev (og snart elektriker med fagbrev) måtte følgelig hele leiligheten rives i filler og bygges opp igjen. Siden jeg jobber mye med KNX og systemintegrasjon var det ett heller naturlig valg. Når det er sagt, så er jo leiligheten bygget opp som min lille lekestue og egentlig for å finne ut hvilke systemer som stabilt lar seg integrere mot KNX. For stabilt er viktig for meg, etter å ha levd med blant annet X10 (og Indigo) for mange herrens år siden. Systemer / Protokoller: KNX Philips HUE Nest (kun røykvarslere) Smarter Coffee Sonos I tillegg samhandler jeg med Pushover, YR, Kolumbus, RPi, osv. I veldig nær fremtid har jeg fått installert Magic Mirror, men dette tar jeg i en egen post. Gjenstår egentlig bare å få festen skjermen bak speilet samt få skreddersydd informasjonen. Fysiske produkter: Schneider Strømforsyning KNX 320mA Schneider SpaceLYnk Logic Controller Schneider KNX Dimmere, 2x 4x250W Schneider KNX Relé, 8-kanals Schneider Brytere Schneider Termostater Schneider PIRer IntesisBOX KNX-IR Varmepumpekontroller Zennio Quad+ Binærinngang RPi Touchskjerm (innfelt i vegg ved inngang) Philips HUE Ledstrip Nest Protect Denne listen vil nok vokse de neste månedene da jeg mangler litt grunnleggende sensorer, som f.eks vannlekkasjesensorer. Her er jeg litt usikker på hvilken protokoll jeg bør gå for, derav mitt medlemskap på dette forumet... Automatisering: Med KNX i bunn har jeg et veldig stabilt system som fungerer uansett hva som skulle skje med nettverk eller om en kontroller skulle dø. Man kan si at jeg har programmert inn basisfunksjoner som lar meg kontrollere lys og varme i rom om kun KNX-busen skulle være oppe å gå. Når det er sagt så er jo ikke KNX i seg selv veldig smart, så man trenger en modul på toppen for å ta seg av den biten. Her har jeg gått for Schneider Electric´s SpaceLYnk, som egentlig er en lisensiert boks fra Embedded Systems, Logic Machine. Dette er en proprietær webserver som støtter KNX, Bacnet, ModBUS, RS232/RS485 og det du kan integrere selv av webløsninger. Den baserer seg i all hovedsak på gruppeadressestrukturen man kjenner fra KNX og det er derfor ett verktøy man "lett" kan begynne med og forstå seg på. Den støtter blokkprogrammering, men jeg skripter selv. Skriptspråket er en lett modifisert utgave av LUA. Da jeg jobber med systemintegrering selv bruker vi selvsagt SpaceLYnk (eller HomeLYnk) i våre prosjekter. Jeg og en kompis har derfor laget ett "smart lag" på toppen av alle KNX installasjoner som baserer seg på innstillinger av bruker. På denne måten slipper man å ringe til elektriker for å endre de enkleste ting, mens man har smarte funksjoner som dynamisk lysstyrke basert på tid på døgnet feks. Jeg har derfor basert opplevelsen av leiligheten på følgende husstatuser: Hjemme morgen Hjemme dagtid Hjemme kveld Natt Borte Bortreist Brann Vaskemodus Alle disse statusene gir meg forskjellige lysnivåer basert på innstillinger jeg endrer på en webside. I tillegg styrer de varme. Det eneste jeg må fortelle leiligheten ved hjelp av brytere er om det er natt eller om jeg er borte. Resten klarer leiligheten å finne ut av selv. Jeg har ikke fått geofencing til å oppføre seg adekvat nok, så jeg ser for meg bluetooth beacon-teknologi på sikt for å ordne dette. Selv om det ikke er allverdens arbeid å trykke inn en bryter før jeg går ut av leiligheten For tiden forsker jeg på human centric lighting, så kommer nok til å legge til litt om dette etterhvert. Det er derfor jeg har Philips HUE i leiligheten bl.a. Sånn for ordens skyld så styrer jeg Philips HUE og Sonos på veggbryterne. Akkurat det synes jeg er fantastisk allsidig med KNX og SpaceLYnk (bildet vedlagt er eksempel på dette). Alle etiketter til brytere lager jeg selv. Romoversikt Gang: Minst mulig trykkerier her, men har en bryter ved utgangsdør som tar seg av statuser samt en RPi som tar seg av visualisering innfelt i vegg. Designet og printet festeklips til denne selv, slik at den er helt flush med vegg. RPi: Denne visningen aktiveres når huset (automatisk) settes i hjemmemodus på ettermiddagen ved registrert bevegelse i gangen: Den er _veldig_ flush med veggen: Bryter ved dør: Soverom Dette rommet har to dimbare ELKO veggspotter og HUE som indirekte rombelysning. Skal ha ett større speil på veggen motsatt av dette bildet og tenker også her å felle inn HUE ledstrip i toppen av ramma for å øke lysnivået i rommet. Siden rommet _nesten_ utelukkende en mørkeblått og matt sort fungerer det hvite taket som en slags diger lampe da det blir belyst direkte av ledstripene.

Hei. Som en kjapp introduksjon så kan jeg si at jeg er snart 40, og har en liten familie som bor i et hus fra 70-tallet. Vi kjøpte dette for et år siden og jeg snublet halvveis baklengs inn i dette emnet. Det hele begynte med at vi byttet ut sikringsskap og jeg ba elektrikkeren om å få "vippe-dimmere"? jeg visste lite på den tiden men i vårt gamle hus på Sandnes opplevde vi stadig større dimmere gikk i stykker. Skal ikke gå inn i en detaljert avhandling her men det er vel nok å si at dimmere ble for mye for en oppfinnsom 3 åring, som var fast bestemt på å drive sin far til vanvidd. Spol forover 2 år og her satt jeg da, i dette huset som vi pusser opp, med en ny hjemmekino i kjelleren og totalt 3 fibaro dimmere. Jeg nevnte det for en kollega og han viste meg hvordan et helt hus og 50 tusen i fibaro utstyr kan høre hverdagen til noe nytt og spennende. Konemor har valgt å kjøpe en Fibaro HC2 i julepresang. Yale doorman med Verisure styring har vi alt og jeg er ganske sikker på att mine 2 fantastiske gutter gir meg 2 fibaro røykvarslere (2nd edition) til jul. Med Det kan vi nok si at scenen er satt og konemor lurer på når hun får stikkontakter for henholdsvis rettetang og strykejern som hun kan sjekke fra jobb-dersom hun er usikker på om disse er av/dratt ut.

Nei, ikke enda. Skal sette opp noe nytt system, og skrive en guide samtidig.

Jeg har laget en liten analyse av egeninnsamlet data, strømforbruk og temperatur i huset. Dette plottet kan brukes til å predikere hvordan huset vil oppføre seg gitt hvor mye effekt man hiver inn. Dataene er all strømforbruk i hele huset, mot bare stuetemperatur, men jeg vil påstå at dataene gir god mening. Ser man på nullpunktet på x-aksen, så ser man hvor mye strøm som trengs for å vedlikeholde temperaturen. Er det f.eks. mellom 15 og 20 graders temperaturforskjell mellom ute og inne, så krever det 3600 W kontinuerlig i en time - altså 3.6 kWh. Skal jeg øke temperaturen med 0.5 grad på en time, så må jeg inn med 4900W. Røde og lilla data ser for glisne ut til at jeg bør stole på regresjonslinjene i plottet. Kombinerer jeg dette med framtidig prisbane for strøm (pr. time), værmelding for temperatur, og ønsket temperaturprofil, så kan jeg regne ut om det er lurt å fyre hardt med strøm om natta. En liten testberegning med noe mulige prisbaner som [35, 40, 95, 95] øre klarte gi meg 10-20% lavere kostnad ved å være i forkant med oppvarming. Feilkilder i analysen er at jeg ikke tar hensyn til varmepumpas COP (som også varierer med effekt og utetemp), varmtvann som stort sett renner ut i sluken, og at det er kun stuetemperatur som tas inn. Ikke alt skal ordnes i første omgang.

Du trenger et mål på absolutt fuktighet, ikke relativ fuktighet. Duggpunkt er et slikt mål, og du kan regne deg fra RH og temperatur for å finne duggpunkt både innendørs og utendørs. Hvis duggpunktet utendørs er lavere enn innendørs, så vil det hjelpe å åpne vinduet. Duggpunkt avhenger egentlig også av trykket, men variasjonen vil ikke være så stor, du kan hoppe over den. Du trenger et programmeringsspråk for å kunne implementere en formel for duggpunkt. Formler kan finnes her: https://en.wikipedia.org/wiki/Dew_point Jeg kjører en slik algoritme for vifter i garasjen. Her varierer det betydelig over tid om det er noe lurt å "lufte".

Det viser seg at ventilene/aktuatorene er NO (normally open) når de ikke har strøm. Fordeleren er omvendt, dvs NC (normally closed). Endres i root-devicen.