Decibel

Jeg kan heller ikke finne den på ikea.no Det forklarer kanskje litt? Det er ikke hvertfall en kombinert bryter/justerings-hjul. Bruker 2xAAA batterier. En av de ansatte mente den skulle være kompatibel med zigbee, i tillegg til matter.

Jeg har flere IKEA-enheter i mitt smarthus (Homeseer), så da kona fikk øye på en ny bryter på IKEA så regnet jeg med at det burde gå greit å få den implementert. Det gikk imidlertid ikke som forventet. Den nye bryteren, "BILRESA", skulle visst kunne fungere både med matter og zigbee, men bin Conbee-stick finner ingenting. Jeg oppdaterte både plugin og stick'en ganske nylig, og jeg tror derfor ikke det finnes noen nyere software. Er det andre som har testet ut denne bryteren? Det hadde jo økt WAF'en litt hvis jeg kunne fått den til å fungere 😉

Ok.. Jeg mistenkte for så vidt at kameraene kanskje ikke var de aller beste, men at de ikke kunne brukes uten NVR det trekker jo litt ned. Kjenner du til hvilken funksjonalitet man kan få med å koble NVR til smarthuset?Er det f.eks slik at den gir beskjed videre til smarthuset når den detekterer biler eller mennesker? Jeg vet at min kamera-plugin støtter dette, men det er jo ikke sikkert at NVR'en gir beskjed videre, eller om den kun varsler i egen app..

Etter noen tyverier så vurderer jeg å skaffe meg kameraer på utsiden av huset. Jeg ser at Elkjøp har gode tilbud på Reolink kameraer, samt pakker med en NVR og kameraer. Smarthuset har vel en del av de samme funksjonene som det man får i en slik NVR? Er det veldig krevende for smarthus-serveren dersom den f.eks skal administrere 4 kameraer? Er det funksjoner jeg vil få med en slik NVR som jeg ikke vil kunne få i fra smarthuset? Valget står mellom en pakke med 4 faste kameraer (2K) + NVR, eller 4 bedre kameraer (4K med PTZ) uten NVR. Noen som har gode råd å komme med her? Jeg bruker Homeseer, men vil tro problemstillingen er den samme for andre systemer.

Dette er dessverre et vanlig problem når det gjelder led. De er såpass effektive at dersom man kun bryter en av polene så går der fremdeles nok strøm til at lampene gløder svakt.

Jeg hadde tidligere en mulighet til at min wifi-router kunne rapportere til smarthuset hvem som var hjemme. Denne informasjonen kunne jeg bruke bl.a. til å sture varme. Nå fungerer dette dessverre ikke lenger. Sikkerheten på min asus router har økt, noe som sannsynligvis er en grunn. Er det andre her inne som har brukt denne informasjonen tidligere, og som kan si litt om hvordan dere har løst utfordringen? Det er snart på tide med bytte av router, så eventuelle forslag til aktuelle routere mottas også med takk.

Jeg planlegger å gå til innkjøp av et par-tre kameraer til bruk utendørs, og ønsker selvfølgelig noe jeg kan bruke sammen med homeseer. Er det noen som kan si litt om sine erfaringer, og kanskje anbefale en modell? Jeg ønsker helst noe med ansiktsgjenkjenning og gjenkjenning av biler. Andre avanserte funksjoner er et stort pluss.

Jeg har laget noen enkle animasjoner som jeg bruker som ikoner, noe som gjør de lettere å legge merke til. De fungerer glimrende i web-grensesnittet, men når jeg bruker de i HSTouch så er det ingen bevegelse. Jeg har prøvd å google, og der står det at jeg må gå til properties på elementet og velge isvideo=true, men jeg finner ingen innstilling som gjelder video. Er det andre som har prøvd dette, og som har funnet ut av hvordan det gjøres? Det hadde blitt mye lettere å merke til hva som var statusen dersom ikonen blinket, slik det gjør i web-grensesnittet!

Jeg gikk i dag til innkjøp av en Heimgard smartlås. Tiden vil vise om det var et smart valg, men førsteinntrykket er bra. Butikken påstod at den hadde zigbee via egen hub. Men er det noen som har fått den til å fungere med Homeseer?

Det begynner etter hvert å bli mange med solceller, og vi har vel alle det samme problemet når det kommer til Kjøp, salg og forbruk. Det dreier seg selvfølgelig om å bruke så mye av den egenproduserte strømmen selv, siden man må betale nettleie dersom man selger og så kjøper tilbake senere. Om sommeren så er de billigste timene oftest midt på dagen, og da er programmeringen relativt enkel. Da er jo de billigste timene oftest de samme timene som man har mest solproduksjon, og da er det jo bare å flytte forbruket til de timene. Skulle det ikke bli sol, så har man i det minste valgt de rimeligste timene! Men i løpet av august så snur prisene, og det er ikke nødvendigvis billigst midt på dagen. Da kan de billigste timene godt være på natten, og da er det jo ikke noe solproduksjon uansett. Og dersom det ER solproduksjon, så er det ikke så lett å finne de billigste timene på dagtid, siden tibberseer forholder seg til hele døgnet, og ikke bare dagtid. Et lite forslag til Moskus her altså, å gjøre det mulig å velge ut de billigste timene på dagtid, og ikke bare for hele døgnet under ett 😉 På høsten har jeg derfor gjort det slik at jeg forsøker å anslå på forhånd hvorvidt det vil bli overskudd i solproduksjonen. Dersom systemet antar det, så kobles de forskjellige lastene inn etter hvert som jeg får kraftoverskudd utover morgenen, dersom prisen ikke er høy. (Da selges strømmen i stedet). Dersom det ikke forventes produksjon, så bruker jeg selvfølgelig de billigste timene. Ulempen med denne metoden er jo at det ikke er de billigste timene som velges ut, slik at jeg kunne solgt til en bedre pris, og heller brukt den billigste selv. Er det andre her inne som har gode forslag til hvordan man velger ut hvilke timer man bør selge, kjøpe og bruke?

Gøy å våkne til at det har kommet så mange svar på innlegget mitt. Det er tydelig at dette engasjerer! Jeg får begynne fra toppen 😉 Stigvi: du påpeker at jeg har tatt ut denne prisen fra regnestykket. Det har jeg gjort fordi innlegget mitt dreide seg om besparelsen ved automasjonen, ikke besparelser ved solcellene i seg selv. Men jeg skal komme tilbake til spørsmålet ditt om litt 🙂 hflatoey: Jeg kjenner ingen som tar opp lån for så å investere de lånte pengene i aksjefond. Jeg har gjort denne investeringen for å spare penger, og for meg så fungerer det. Men det er ikke dermed sagt at det fungerer for alle. Jeg har dette som en liten bi-jobb, og har sett mange prosjekter som rett og slett ikke lønner seg. Alt avhenger av ditt forbruksmønster. Men jeg skal som sagt komme tilbake til mitt regnestykke om litt. SveinHa: Jeg synes det høres rart ut at det ville ta så lang tid å tjene inn en ny varmepumpe. Riktignok er det en dyrere med luft/vann, men jeg synes dette hørtes dyrt ut. Selv hadde jeg en luft/luft varmepumpe som tok kvelden for 2 år siden, og de måledataene jeg har fra den perioden viser ganske tydelig at besparelsen med varmepumpe er ganske stor. Jeg husker ikke tallene i farten, men det var ikke snakk om mange årene. For øvrig så ser det ut som om vi har ganske like fremgangsmåter. Jeg liker oppsettet ditt, og ser at vi har tenkt ganske så likt. Jeg har også vurdert å bruke en leverandør av soldata som en faktor i systemet mitt, men jeg synes det var gøy å se hvor godt jeg kunne treffe ut i fra de faktorene jeg hadde. thoralex: Det er tydelig at du enten har et langt lavere strømforbruk enn hva jeg har eller et langt større solcelle-anlegg. Sannsynligvis det første. Jeg er langt ifra å kunne dekke 60% fra solcellene nå i mars. Grunnen er nok et dårligere isolert hus i kombinasjon med at jeg ikke bor alene. Ikke har jeg mulighet til å fyre med ved, heller. Jeg holder meg under 10kwt-trinnet på vinteren, og satser på 5kwt-trinnet på sommeren. I Julen måtte jeg bite i det sure eplet i forbindelse med julebesøk, og da røyk jeg faktisk på 10kwt-trinnet også. Ellers så er det interessant å lese om din tilnærming 😉 Men så til det som sikkert flere av dere har ventet på, nemlig regnestykket som viser hva dette koster meg. Jeg finansierer innkjøpet gjennom huslånet, og levetiden er omtrent like lang som nedbetalingstiden på lånet. Mine kostnader er derfor en %-andel av huslånet, noe som også betyr at prisen svinger etter hva rentene er. Jeg betalte selv 185.000 etter enova-støtte, og betaler ca 12.000 i året. For det får jeg levert ca 12.500-13.000 kwt. Dette gir meg altså en pris på max 96 øre pr kwt. For ett år siden, når rentene var lavere, så var prisen nøyaktig halvparten, 48 øre. Dette er rimelig, spesielt siden det ikke er nettleie på egenprodusert strøm. Nettopp derfor er det viktig å bruke så mye av strømmen selv. Dersom man baserer seg på å selge strømmen for å tjene penger, da har man investert feil. Jeg skal legge frem flere tall senere, men akkurat nå har jeg jobb som venter 🙂

Jeg har solceller på taket, og ønsker selvfølgelig å utnytte disse maksimalt. For å klare dette har jeg laget en styrings-rutine som jeg gjerne mottar kommentarer på. Kanskje har du en bedre metode, eller kanskje kan du få inspirasjon til å gjøre noe tilsvarende selv? Jeg bruker Homeseer, men det er sikkert mulig å lage tilsvarende med andre systemer. Her er min oppskrift, steg for steg: 1: Systemet starter på kvelden med å finne ut hva som er teoretisk produksjon neste dag, under optimale forhold. Dette gjøres ved å se på statistikk fra tilsvarende måned. 2: Deretter sjekkes værvarselet, for å finne ut hvor mye reduksjon i effekten jeg kan vente meg. Systemet sjekke skyer og regn, og finner ut hvor mye som blir tapt, sånn ca. 3: Deretter regner systemet ut sannsynlig forbruk. dette gjøres på bakgrunn av temperatur, vind, termostater og antall personer hjemme. 4: På dette punktet vet systemet om det vil være kraftoverskudd. Nå må avgjørelsen tas om strømmen skal brukes eller selges. Dersom strømmen er dyr så lønner det seg å selge, og heller kjøpe med strømstøtte til eget forbruk. Denne avgjørelsen vises ved hjelp av et tall, som indikerer hvor lurt det er å bruke selv opp i mot å selge. 5. Ved hjelp av tallet fra punkt 4 så styres oppvarming av vann og et lite basseng. Dersom det blir lav strømproduksjon dagen etter så varmes vannet om natten, da nettleien er rimeligere. Dersom det er ventet bra produksjon så utsettes oppvarmingen av vannet til solcellene har begynt å levere overskudd. Mange spør meg om det er mye å spare på dette, og faktisk så ble total besparelse i 2023 på over 3000 kr! Dermed er det vel ingen tvil om at det lønner seg å automatisere! Er det andre som har gjort noe tilsvarende, eller kanskje noe som er enda bedre? I så fall så håper jeg du legger igjen en kommentar. Regnestykke for sist natt: Dersom jeg ikke hadde styrt noe som helst, så ville vannet blitt varmet på natten, i timene etter bruk. Det hadde kostet Kr 1,27 pr KWH, altså totalt kr 51 i strøm. På dagtid ville da solstrømmen blitt solgt i stedet, noe som ville gitt meg kr 29. Totalt har det varme vannet da kostet meg Kr 22,- Dersom jeg i stedet varmer vannet med solstrøm så koster det meg ingenting. forskjellen her blir altså på 22 pr natt. Ja, jeg er klar over at den egenproduserte strømmen ikke er gratis. Men siden denne prisen er konstant uansett så har jeg valgt å trekke den ut i fra regnestykket.

Her har jeg en ny graf som viser litt hva som er problemet. Den blå viser temperaturen, og den grønne viser strømforbruket. Tidligere pleide man veldig tydelig å se at temperaturen gikk oppover med en gang man begynte å varme. Men nå virker det som om dette er mer vilkårlig. Man ser f.eks kl 10 at varmeren går på, men det skjer ikke noe med temperaturen før klokken er nærmere 14. Og litt etter kl 16 så raser temperaturen oppover uten at varmen står på. Det hele er veldig merkelig. Nå vil sikkert noen si at det bare er å teste en annen sensor, eller legge til fibaroen på nytt. Problemet er bare det at det hele ligger litt kronglete til, og jeg hadde håpet å kunne være sikret å finne riktig feil når jeg først legger meg ute i snøen... Jeg har derfor gått over alle parameterne, og der ser alt riktig ut. Men kan en defekt sensor likevel fungere godt nok til å måle temperaturen "sånn ca" ?

Homeseer har også muligheter for forbruks-statistikker, men jeg sluttet å bruke disse til fordel for "Device History" for noen år siden. Den gangen var det jo HS3 som ble brukt, og der fungerte ikke statistikken særlig bra, syntes jeg.

Takk, det høres ut som om InfluxDB må testes ut 🙂 Hadde det bare vært disse målerne som skapte trafikk på nettet, så hadde jeg nok bare latt målerne rapportere ofte. Men det er ca 40 andre enheter som konkurrerer om det samme Z-wave-nettverket, og da vil jeg ikke skape unødvendig kø. Men det høres jo ut som om du har ufattelig mange målinger! Skaper det ikke konflikter, eller forsinkelser i nettet?