tronde

Du har mange muligheter, ja. 2N2907 er vel ikke verre enn noe annet. Prøv den. Når det gjelder strømmen i 2k2 så har du i utgangspunktet 24V inn. 0,7V forsvinner over den andre motstanden og 0,7V over base-emitter på transistoren som mater mot lasten. Da har du 24 - 1,4 = 22,6V over 2k2. Det blir 10 mA, og er alt for mye. BC557 trenger ca. 0,5 mA basestrøm for å gå i metning med 30mA. Hvis vi begynner med 22k isteden for 2k2 blir det ca. 1mA. Hvis spenningen inn synker ned til 12V, får vi 10,6V over 22k og nesten 0,5mA basestrøm. Hvis strømmen ut går over (prøver) 30 mA, vil den første transistoren lede bedre, og spenningen base-emitter på den andre avtar (begge er jo PNP). Da leder den andre dårligere, og strøm ut synker (dvs. går ikke over 30). Ellers så er jeg enig i at kretsen til venstre ser bedre ut. Du bør kunne bruke 22k der også, selv om den strømmen ikke blir borte på samme måten. Du har også muligheten for darlingtonkopling av transistorene, men da blir jo base-emitterspenningen dobbelt så stor. Jeg har aldri brukt den konstantstrømdioden du valgte, men ser ikke noen grunn til at den ikke skulle funke så lenge du har nok glatting mellom den og switcheren, og den sperredioden jeg nevnte tidligere så du ikke kverker den. Jeg er ikke fremmed for at dioden din egentlig er laget som kretsen til venstre (skal det stå). Står det noe typenummer på den chipen som styrer switcheren din? Jeg har funnet noen bilder på ali, men det ser ut til at alle er datokoder. Jeg har ikke prøvd noe med mating fra måleren siden jeg har stikkontakt rett på utsiden, og heller ikke mekket noe hardware enda, men kan kople opp noe jeg også hvis du vil. Jeg har bare Aidon, men det går vel an tenke 6mA også.

Det er en av mange klassiske løsninger for konstantstrømkilder. Her er flere av dem http://confocal-manawatu.pbworks.com/w/page/82281019/Constant-Current Circuits Den som Aidon viser er 71ba (høyre). Lysdiodene er lasten, altså kretsen din. De fleste multimetre har diodetest. Da er det lett å lese ledespenningen base-emitter. 0,7V er vanligvis ikke så langt unna. 30mA og 0,7V gir R2 = 23 ohm. 27 ohm gir ca. 26mA. Eksemplet i linken går til 15V, men BC557 tåler 45V, så den bør være OK. R4 behøver ikke slippe gjennom så mye strøm. 1mA basestrøm for Q2 bør være mer enn nok til at den går i metning, og da er 22kohm et utgangspunkt. Avhenger litt av hvor følsom transistoren faktisk er. Prøv evt. med 10k. Ingen grunn til å sløse med strømmen. BC557 finnes i A, B og C versjoner. C har størst strømforsterkning, ca. 4 x A-typen. Jeg har ikke testet kretsen, men den bør funke. Passe stor elektrolytt på inngangen til switcheren din er fornuftig. Blir den for stor, får du ikke ladet den opp med 30mA før den går tom. Prøv med 2200uF som en start og mål litt med reell last. Et annet alternativ kan være LM317 spenningsregulator koplet som strømkilde. Vet ikke egenforbruket på den, men den funker i seg selv OK. Se databladet for eksempler. Har du noen formening om hvor mye kretsen din vil trekke?

Have you seen the updated info from Aidon? https://www.nek.no/wp-content/uploads/2019/02/Aidon-HAN-Interface-Description-v11A-ID-34331.pdf They suggest a current limiter and a blocking diode just to avoid discharging the capacitors.

Spørsmålet er vel om det går an å regne ut vektorene med det grunnlaget vi har. Det er mange kombinasjoner av lengde og retning som kan gi samme effekten, og siden det blir så stor feil i noen av verdiene tyder det på at vektorene for I1 og I3 kommer med feil vinkel så I2 også blir feil. Jeg fant ei bok om emnet som sklir godt over hodet mitt, men jeg legger ved et utdrag om effektbergening. Side 180 -> er for ubalansert treledernett. Utdrag_Calculating_Three-Phase_Power.pdf Hele boka: http://booksdescr.org/item/index.php?md5=F84A2D99E23000FA6E0917381D10C723 Klikk på bildet og vent. Er ofte treg.

Jeg tror jeg forstår hvorfor det blir feil. Fasestrømmene er 120⁰ innbyrdes forskjøvet så lenge det er resistiv last, men siden linjestrømmene er et resultat av sett med to-og-to fasestrømmer som har ulik størrelse, vil vektorene som representerer linjestrømmene ikke være 120⁰ innbyrdes forskjøvet. Det er synlig i lærebokeksempelet, men siden de linjestrømmene er nokså like, er det ikke utpreget. Jeg har lagt til en figur som ble oversett, og der er det lett å måle. Målt med transportør på figuren får jeg 105⁰, 120⁰ og 135⁰. Selv om vinklene er ulike, er vektorsummen av de tre strømmene null slik den skal være. Jeg har også lekt litt med et regneark hvor jeg lot de tre strømmene være forskjøvet 120⁰. Når alle linjestrømmene er like, vil summen av momentanverdiene bli null, men når forskjellen i styrke øker, vil også avviket fra null øke kraftig. Dette bekrefter at linjestrømmene ikke har lik innbyrdes vinkel. Da er vel spørsmålet om vi har nok data til å regne ut den siste strømmen. Det går kanskje an å finne en slags korreksjonsfaktor som gir et akseptabelt avvik baset på de verdiene vi kjenner?

Det skal ikke være mye reaktiv last i disse verdiene. Fryser og kjøl var av, og da er det mindre enn 200W til en PC og noen få sparepærer som ikke er resistiv. Tallene fra Aidon hentet jeg ut ved å trykke på den høyre knappen og lese av på målerens display. Jeg skrudde av alt med termostat, så verdiene skulle være nokså stabile. Det er disse tallene som jeg synes skiller seg mest ut .

Nå har jeg etter beste evne målt med litt ulik belastning. Vi ser at strøm målt med strømtang avviker noe fra det som måleren gir ut. Jeg legger ved data som *.xlsx også. Strømtang er ikke veldig nøyaktig hvis man ikke legger i en god slump penger, men siden tallene fra måleren også står i tabellen går det an å korrigere verdiene fra tanga. https://www.kew-ltd.co.jp/en/products/detail/00030/ Aidon_strøm_fase.xlsx

Dette høres veldig lovende ut ! Hvis du bommer med 200 mA vil jeg si at det er mer enn godt nok. Det er ikke et lab-instrument vi skal lage, og det er en viss treghet i måleren også. I tillegg har vi null kontroll på hvor reaktiv hver fase er, og det kan fort bli mye større feil. Jeg har fått lånt meg flere strømtenger, så jeg skal prøve å få koplet meg innpå alle tre lederne og se om jeg kan få registrert noen flere kjente verdier sammen med totaleffekten fra måleren når jeg kjører ulik resistiv last i huset. Da blir det bare kjøl og frys som lever sitt eget liv, resten blir uten termostater som blander seg inn. Hvis du trykker nok ganger på den høyre knappen på måleren, blar du deg gjennom hele lista på displayet. Da ser du hva den har registrert som VArh.

Jeg har ikke prøvd å regne på tallene dine, men hvor havner du hvis du bruker tallene fra lærebokeksempelet? Du kan jo regne med to fritt valgte av strømmene og se om det går opp. U=380V. IL1=15,5A IL2=22A IL3=19,5A P=12350W. Jeg er helt enig i at det mest viktige er ca.-verdi for å beholde sikringene hele. Det vil helt sikkert være ulik reaktiv last i alle fasene, og det tviler jeg på at man kan regne ut noe nøyaktig med. Jeg tror heller ikke at vi behøver å regne med ulik spenning på hver fase. Hva med enten største verdi, eller gjennomsnittet av de tre verdiene? Svaret vil uansett ikke bli 100% når vi ikke kjenner hvordan den reaktive lasten er plassert. I tillegg vil det flyte reaktiv last ut (eller inn) siden nettet vil prøve å fasekompensere seg selv. Hvis du har induktiv last, og naboen kapasitiv last, vil disse prøve å balansere seg --> kaos. Vi har heller ingen mulighet til vite hva vi har, for reaktiv effekt kommer uten fortegn ut av HAN-porten. Hvis andelen reaktiv last er lav, vil tallene stemme mer enn godt nok slik jeg ser det, gitt at formelen din er OK. Hvis det skal være stor andel reaktiv last, bør det helst være når det ikke er særlig annen last, og da er nok ikke den totale strømmen kritisk stor heller. Det er jo mulig å regne ut cos(fi) når vi kjenner aktiv og reaktiv effekt, selv om det vel også forutsetter at alle fasene er like reaktive, og hvis cos(fi) kryper for langt under 1 er det en indikasjon på at strømmene blir mer usikre. Om det har noen fornuft i seg å gjøre det, kan sikkert diskuteres. Tallene dine tyder på at det ikke er bryet verdt. Når vi ikke får ut mer fra måleren enn det vi gjør, kan vi ikke gi tallene våre en nøyaktighet vi ikke kan forsvare heller. Da er det like greit å vedta at lasten kun er aktiv.

Forskriften gjelder jo bare for Norge. Ser ikke ut som om resten av Europa har kommet så veldig langt. Nederland ser ut til å ha valgt en løsning som samler alle energiformene i ett system, men de har vel mange flere distribuerte energiformer enn vi som stort sett kun har elektrisitet.

Det står noe om bl.a. Nederland i linken fra Sverige. Det er en slags oversikt som de jobber ut ifra.

Lite trolig. Norge er tidlig ute. Dette er fra Sverige. HAN interface v5-1.pdf

Artig sak, det der. Da ender du opp med din egen måler.

. Hva slags enhet er dette? Her er litt om ekstrafunksjoner for netselskapene. https://www.tu.no/artikler/nye-ams-malere-bor-overvake-jordfeil-og-stromkvalitet/235310 Her står faktisk at de kan måle jordfeil i mA, så det er nok mer i den måleren enn hva de vil gi ut på HAN. https://www.aidon.com/nb/aidon-implementerer-kontinuerlig-jordfeilovervaking/

Spenning er ikke egnet som sikker deteksjon av jordfeil på forbrukernivå, og det er heller ikke jordforbindelse på måleren. Jeg har sett omtale av Aidonmåleren som sier at den bruker sumstrømprinsippet for å måle jordfeil, men ingen formell dokumentasjon på noe mer. Da må de måle på alle tre lederne. Det kan være at de kun gjør som i jordfeilbrytere, og setter et flagg for jordfeil hvis det er jordstrøm over en viss verdi, men de kan også måle nøyaktig. Jordfeildeteksjon pluss litt mer er en tilleggstjeneste som nettselskapet kan kjøpe fra Aidon, og er ikke ment for forbruker. Det ble nevnt et tillegg på 10-15% av målerkost for å få de ekstra målingene aktivert.

Det er vektorsummen som er null. Måleren gir oss ikke den. Se eksempelet fra læreboka lengre oppe. Der er linjestrømmenne 15.5, 22 og 19.5. Ingen av dem går opp i null, for det er usymmetrisk last som er 120 grader forskjøvet mellom hver leder.

Kommer du i mål med den løsningen? NSI45020 er lineær serieregulator, og som alle andre lineære serieregulatorer gjør den overskuddet om til varme, og det er vel ikke det du ønsker? Hvis det på tross av dette skulle funke godt nok, bør du se litt på muligheten for at det det kan bli stående høyere spenning på inngangen av DC/DC-konverteren enn den som kommer fra HAN, siden spenningen på HAN-porten også kan gå ganske lav. Da blir NSI45020 forspent i sperreretning (om vi kan kalle det for det, siden det ikke er en ekte diode), og databladet sier maks 500mV reverse voltage. Muligheten for at noen klarer å bytte om pluss og minus fra HAN er også tilstede, selv om det er tenkt brukt plugger i begge ender.

-07 ser ut til å ha 1MB, mens -07s har 4MB, og det er vel det som -12 har også? https://www.esp8266.com/wiki/doku.php?id=esp8266-module-family Datablad ESP-07S

Er ikke ESP07 kompatibel med ESP12? ESP07 har uttak for ekstern antenne.

Det ser ut som om du har valget mellom 6kW og 3kW, og ikke stjerne-trekantkopling, for det ville gitt 6kW og 2kW. Da bør kolben være trekantkoplet hele tiden, og du vil ha tre like strømmer inn i kolben slik: 6000W / (1,73 x 230V) = 15A i hver leder 3000W / (1,73 x 230V) = 7,5A i hver leder Resten klarer jeg ikke å tenke ut nå, men kolben vil i alle fall gi dette bidraget.

@mtabu Det står litt stille i toppen for øyeblikket, men det ser ut som om de bruker det som er kjent som "to-wattmetermetoden". Vi vet at Kaifa gjør det, selv om de gir ut alle tre strømmene. https://circuitglobe.com/two-wattmeter-method-of-power-measurement.html#MeasurementofPowerbyTwoWattmeterMethodinDeltaConnection Denne beskrivelsen viser egentlig wattmetre slik de var i gamle dager hvor det var en strømspole og en spenningsspole i ett viserinstrument som ga ut svaret i watt. I eksemplet har vi måleverdiene for begge wattmetrene, mens vi bare har en verdi fra Aidon siden de regner internt. Jeg synes vi mangler noe for å finne alle tre strømmene. Vi må huske på at det er 120° faseforskjell mellom dem, og det betyr at de ikke er der samtidig. Med det som kommer ut av Aidon ser det vel slik ut, hvor det er blå I1, I2 og I3 som er interessante å finne siden de er strømmen i sikringene. Du kan jo simulere mot dette som har alle verdiene tilgjengelig, selv om spenningen er 380V Resten av læreboka hos Nasjonalbiblioteket

Denne er litt interessant. Helt konstant strøm i I3 i ca. 15 minutter. Strømendring på ca. 10,5A. Hvis det er slik at de faktisk måler fasestrømmen, kan det være en last på ca 2,5kW. Har du noe i huset som kan passe til det?

Flott! Da har jeg noe å fikle med.

Ok, må skalere strømmen for I2 litt i hodet.

Hva slags software er egnet til å lese serieporten med? Hvis jeg får lagret et snapshot av meldingene mens jeg måler med strømtanga og voltmeteret skal jeg klare å dekode det manuelt i ettertid. Jeg er i første omgang bare ute etter å sammenlikne kjente måleverdier med det som kommer ut på porten.