Hårek

Noen tanker om hva som kan gjøres: Kontrolleren, Siemens Landis & Staefa RVP 200.1 får du nok ikke kjøpt ny. Muligens på bruktmarkedet. Slike klokker drives av en liten synkronmotor. Ikke sikkert den lar seg reparere. Men det eneste den urskiven gjør er å endre stilling på en liten bryter, av eller på. Skal ikke være så vanskelig å koble til et annet koblingsur som overtar funksjonen.

Ser på automatikk innstillingene, det er to valg. Det til høyre er merket sol og måne, som da vil velge innstillingene for de korresponderende dreiehjulene. Disse står på 0. Men den innstillingen som vises ser ut som den slår seg helt av på natten (sol og power-symbol). Så da ville en fungerende klokke gjøre at varmen var avslått i 8 timer i døgnet. Det gjør nok utslag på strømregningen.

Det betyr bare at det ikke er noen automatikk for nattsenking (som står innstillt fra 22 - 06). Har antagelig liten betydning, er ikke mulig å endre temperaturen på et så stort gulv på kort tid. Den skyvebryteren som nå står på 'Auto' kan da like gjerne stå til sol-symbolet. Så endrer du temperaturen med sol-rattet, pluss eller minus inntil 8 grader avvik fra reguleringskurven.

Ja, der har du den. Med mulighet for styring etter klokken. Knappen til høyre gir antall grader senking på natt. Knappen nede til høyre (med sol-symbol) er antagelig for øke/senke temperatur på dagtid. Den i midten (merket 0.25 til 4) er reguleringskurven, som gir pådrag i forhold til temperaturforskjeller.

Prøv et bilde av hele sikringskapet.

Dette er en romtermostat. Den må være tilkoblet varmekilden for rommet, dvs regulatoren hvis det er gulvvarmen som er varmekilden der termostaten står. Regulatoren er tilkoblet aktuatoren (bilde 2 fra 7.Februar) og temperatursensoren for vannet (bilde 4). Mulig å følge ledningene? Min aktuator har en knapp for å velge om den skal styres manuellt eller automatisk. den vil ikke la seg vri på når regulatoren har styringen. Vet ikke hvordan det fungerer på din.

Det må være en regulator som ikke er med på bildene. Den har antagelig noen justeringer. Knappen på aktuator til shuntventil (SQS35) vil vise deg hvor stort blandingsforholdet er. Bildet viser at den står på 0 (eller 10)?

Hvorfor? Holder fast ved at det er ingen vits i å styre varmekolbene. Det ville jo bare ødelegge grunnlaget for shuntventil-regulatoren. Styre en termostat fra en annen termostat? Meningsløst. Dessuten vil kontaktoren få samme problemet. Den er heller ikke laget for å koble 3 kW ut og inn 100 - 200 ganger i døgnet.

De røde boksene er Backer K11A, to-trinns termostat som er koblet rett på varmekolbene. Inkludert overtemperatur-sikring. Deres oppgave er å holde temperaturen i den lille tanken på et visst nivå, f.eks rundt 60 grader. Så er det en 3-veis shuntventil som blander dette varmtvannet inn i sirkulasjonen til gulvene. Det er en eletronisk regulator som styrer shuntventilen. Den trenger bare utetemperatur og temperatur på vannet i sirkulasjonsløyfen, så regulerer den ut fra en justerbar kurve. Ser at hver gulvsløyfe har manuell justering. Andre typer anlegg har en styrbar reguleringsventil og en romtermostat for hver sløyfe. Det er nok her endringen kan gjøres, det er ingen vits i å regulere varmekolbene direkte. Om det er noe å hente er jeg ikke så sikker på. Problemet jeg har hatt er at K11A termostatene brenner kontaktene. De kobler ut og inn ganske ofte (100 ganger om dagen) pga den lille tanken. Kontaktene varer 4-5 år, og ny boks koster ca 5000 kr. Ble lei av dette, og byttet til elektroniske releer (SSR).

Ser at Telenor har skrevet en bruksanvisning. https://www.telenor.no/binaries/privat/kundeservice/tvhjelp/utstyr/tredjeparts-utstyr/IPTV tredjepart veiledning juni 2020.pdf Det står "I motsetning til mange leverandører av IPTV, benytter Telenor T-We seg ikke av VLAN" - altså ingen mulighet for å dele opp datastrømmen. Du skriver "støtte TV over fiber", det er kanskje TV over WiFi du mener?

Javisst. Det viser jo bare at stopperen fungerer og gjør jobben som den skal! Man konfigurerer grensen for vannmengde i appen.

Dette ble helt surrealistisk. Men hvis dere ønsker å si at f.eks en ovn har en effekt på 1000 W pr time, så får det være opp til dere. Vi andre sier at den har 1000W.

Strømregningen min spesifiserer energi (kWh), som er effekt multiplisert med tid. Hvordan får du det til å passe med effekt delt på tid?

Hva mener du egentlig "Watt pr time" er for noe? Watt er effekt. Hestekrefter er også effekt, det er ingen som sier at bilen har "100 HK per time". "Watt per time" gir ingen mening. Wh (wattimer) er energi, som du kommer fram til. Noe som trekker effekt på 66 Watt vil på et døgn forbruke 1584 Wh energi.

Mener du tap av energi (66 Wh / 150 Wh per time) - dvs rett og slett avgitt effekt til omgivelsene 66W / 150W? "Watt per time" gir lite mening.

Teksten står under figurene. Figur 3D er de ordinære koblingene.

Det ser ut som du har gravd dypt for å finne noe som nevner tofase. Ser prinsippet, men hvor finner du en slik kobling som 3C? Hvor brukes det? Vi er vel ikke så så veldig uenige, egentlig. Men vi ser saken fra to forskjellige sider. Som elektriker er det av betydning for deg om lederne du kobler er null eller fase. I en Schuko kan du ha en fase og null, eller to faser. Men for alle som skal bruke en stikkontakt spiller det ingen rolle. Det er uansett et 230V uttak. Og det kalles enfase.

Som jeg har dokumentert med link til Wikipedia i innlegget før, så er de ikke eninge med deg. "For husholdninger er enfase vekselstrøm det mest vanlige, mens for all annen energioverføring er trefasestrøm enerådende." Her er det faseledere det snakkes om. Når man ser på historien så har det eksistert et to-fase system. Det hadde 4 faseledere. Det forsvant ganske fort da 3-fase systemet kom.

Da sier du at det er 3 systemer - 1-fas, 2-fas og 3-fas. Det er helt klart ikke tilfelle. Hvis du skal kjøpe en stikkontakt, sikringer, etc så kan du velge mellom 1-fas eller 3-fas. Det finnes ingenting som er 2-fas. Det du snakker om er faseledere. Men når vi snakker om fase er det tidsforskjeller mellom strøm/spenning i forskjellige kretser vi snakker om.

De er ikke i motfase. Motfase betyr 180 graders forskjell, da blir summen null. Men i strømnettet er fasene 120 grader forskjøvet. Og det heter ikke "tofase". Vi har trefase og enfase.

Må si jeg regner Grohe for å være et stabilt system. Eneste problemet jeg har hatt var jeg satte inn en TpLink WiFi Range extender, da mistet Guard nettverket.

Skal være mulig å bruke Windows. https://www.addictivetips.com/windows-tips/use-curl-on-windows-10/

Hvilken type kamera, dome eller bullet?

Planlegger å sette opp kamera ved en hytte på Sørlandet, for å overvåke brygga om vinteren. Deler av den forsvant i årets høyvann. Har vurdert et bullet-kamera plassert under et takutstikk. Men hytteeier mener at saltråken legger seg overalt, og da blir det kanskje ikke så mye sikt. Kanskje det er bedre med et dome-kamera plassert helt fritt på veggen, slik at regnet kan vaske domen. Noen erfaringer?

Har ikke helt skjønt konseptet med sparedusj (utenom selgers behov). Tror det mest gir en illusjon av sparing, som er omtrent umulig å verifisere. Den reduserer gjennomstrømming, men det kan lett føre til at man kompenserer med å bruke lenger tid. Har nettopp fått digital vannmåler, og fikk 15 liter totalt vannforbruk på en dusjøkt. Hvis jeg da antar 7 liter varmtvann som skal varmes fra 10 til 70 grader, så tar det 0,5 kWh. Ser ikke noe særlig potensiale for å spare her.