Gå til innhold
  • Bli medlem
Støtt hjemmeautomasjon.no!

bergen77

Medlemmer
  • Innlegg

    152
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Alt skrevet av bergen77

  1. Jeg ønsker å logge energiforbruk, strømpriser og lignende til en eller annen server. Jeg ønsker også å kunne lese ut de lagrede verdiene og presentere som grafer eller tilsvarende, eller åpne de i excel. Jeg kan bruke http request fra smarthuset, jeg har også en qnap nas som kanskje kan brukes som server for lagringen. Er det noen som kan hjelpe meg igang her?
  2. Kald luft faller ned, varm luft stiger. For at luften skal ha god utskiftning kan man dra nytte av dette ved å la tilluften være noe kaldere enn luften i rommet. Da vil den falle ned og gammel luft stige. En kan gjerne si at det da blir kaldere, men det blir også friskere. Jeg bruker ikke varmeelementet i ventilasjonen i det hele tatt, det blir for dumt når man ellers har varmepumpe. Men jeg montert vannbårent batteri på tilluft til stuen, ikke koblet til enda men tanken er å kunne ha varmer luft inn der uten at det går varm luft til soverom. Forøvrig blir det montert tilsvarende kjølebatteri på flere rom men det er en annen historie!
  3. Ja du kan ha ett poeng der, men for alle som har 230V it nett er 32A lik 7,4kw og helt greit å bruke uten å bikke 10kwt/t. Men da bør man begrense landingen slik at samlet energiforbruk ikke passerer 10kwt/t. Men skal ikke klage hvis denne relativ enkle reguleringen kan redusere kostnaden med noen tusenlapper i året. Har man ikke kontroll på det er vel eneste alternativet å sette en fast begrensning.
  4. For meg ble modellen som er skissert enkel, skulle jeg forsøke å holde meg under 5kwt/t i en hel måned vil det medføre så mange ulemper at det ikke er noe poeng å prøve. Dessuten vil en hele tiden leve med faren for å passere grensen, og da har man jo spart til ingen nytte. Hvis vi forenklet sier at man sparer 200 kroner måneden på å holde seg under 5 sammenlignet med 10. Altså -200kroner For å gjøre dette må man fordele forbruk ut over døgnet, strøm man ellers kunne brukt om natten må brukes på dagen. La oss si man må flytte 6 timer med 2kw fra natt til dag. Med dobbel pris på energileddet vil det utgjøre cirka 65kroner dagen. Så kommer strømprisen på toppen av dette. Hvis forskjellen på strømprisen natt og dag til sammen utgjør mer enn 135 kroner måneden har man ikke spart en krone. Det tilsvarer en forskjell på under 40 øre per kwt. Hvis jeg tenker rett vil man med dette forsøket øke utgiftene til tross for at man holder seg under 5kwt/t. Da er det bedre å glemme fastbeløpet, holde seg under 10kwt/t og flytte det man kan til nattestid. Det vil være billigere og man får nesten ubegrenset fleksibilitet med tanke på når man bruker strøm. Det jeg derimot stusser på er hvordan de som har kommet opp med denne ideen har tenkt at dette skal føre til noe positivt.
  5. Ja du kan sikkert spare de 200 kronene på å spre ladingen på flere timer. Men da vil også prisen på ladingen øke. Om vinteren bruker jeg ett par kilowatt i snitt på oppvarming (varmepumpen), det er endel kontinuerlig strøm til data, lys osv. På sommeren har jeg gjerne ett boblebad gående. Tar man seg en lang dusj har jeg en varmepumpe som alene trekker over 3kw for å varme opp igjen varmtvannet. Summen av det hele er ikke nødvendigvis at jeg alltid er over 5kwt/t, men skal jeg holde meg under 5kwt/t så vil det medføre så mange ulemper at det ikke er vits å forsøke. Det sparte vil dessuten spises opp av høyere strømpris på forbruket som ble flyttet. Men 10kwt/t skal jeg klare å holde meg under, stort sett ved å begrense elbilladeren.
  6. Har grei oversikt over modbusregistre til EVlink og lagt inn noen av de i knx gatewayen min. Jeg har også lest andre med erfaring at 6A er laveste mulig strømtrekk. Jeg synes det er greit å gjøre alle sensorer og aktuatorer, i dette tilfelle EVlink lader, tilgjengelig på knx busen. Så lar jeg knx logikk utføre handlinger. Fra før har jeg knx-han interface slik at jeg har oversikt over forbruk. TU hadde jo en artikkel nettopp om de nye modellene til strømprodusentene. Så jeg ser for meg at så lenge jeg holder rede på strømtrekket siste timen så kan jeg styre laderen slik at jeg ikke passerer grensen på 10kwt/t. Den lavere grensen på 5kwt/t er ikke vits å forsøke seg på engang. Jeg tenker jeg monterer laderen om noen uker men er usikker på om jeg får lagt opp nettverk med det samme (modbus/tcp). Laderen vil kunne gi 7,4kw/32A på det meste så er nok lurt å begrense den om samlet effekt nærmer seg 10 tallet.
  7. Søker man opp dette interfacet andre steder står det lite om modbus der.
  8. Det lille jeg har lest er at ene pinnen i kontakten kan fungere som kommunikasjon mellom lader og bil og at det er vanlig på DC lading. Men jeg leser også at standarden som beskriver denne gjelder både AC og DC og forstår det slik at det ikke er noe i veien for å bruke pinnen for å kommunisere også ved AC lading. Det eneste man får tilbake fra bil er vel dens begrensning i å ta imot strøm.
  9. Har du en oversikt over hvilke data lader og bil utveksler? Er det likt på dc hurtigladere?
  10. Jeg har nå satt opp ett knx - modbus-tcp interface og testet lett mot laderen på testbenken. Jeg får opprettet kontakt med lader og de få modbus registrene beskrevet i pdfen fra Schneider ser ut til å virke. Desverre er denne pdfen mangelfull og har ikke alle registrene med. I tyske forum har jeg funnet noen fler modbus registre som har blitt testet og forhåpentligvis kommer det flere siden. Det som er hovedmålet er å visualisere hva lader holder på med samt å styre lading etter strømpris/klokkeslett. Hvis noen sitter på mer informasjon om disse registrene er jeg interessert i disse. Er det noen som har oversikt over hvilken informasjon bil og lader utveksler? Såvidt jeg forstår skal man kunne lese ut hvor mye strøm bil er i stand til å håndtere men hva med batteriprosent og gjenstående ladetid til 100%? For ordens skyld, har ikke koblet til bil enda, delvis fordi jeg mangler b-vern og delvis fordi jeg ikke får plass til elbilen på testbenken!
  11. Det kan jeg men det vil nok gå litt tid! Jeg har sett på de som står oppført i listen til ISE e-charge enheten, blandt annet Mennekes Amtron. Jeg ønsker ikke lader som må styres via cloud basert api eller annet som er tilknyttet en leverandør, forutsetningen har vert lokal kommunikasjon. Jeg har ikke noe modbus-tcp/knx interface enda så får ikke teste noe på en stund. Jeg mangler også b-vern som ikke kommer før om noen uker. Har du noen planer eller erfaringer? Det jeg først og fremst er ute etter er å få opp status på lading på toppsystemet samt mulighet for å styre lasten.
  12. Endte opp med en EVlink Smart Wallbox. Den har støtte for OCPP (Open Charge Point Protocol) og modbus tcp. Blir ikke montert med en gang men ønsker å få denne integrert med knx, altså at styring og status er tilgjengelig fra knx busen.
  13. Det blir for simpelt. Jeg ønsker utfyllende informasjon fra laderen som kan presenteres på visualiseringskjerm. Samt muligheten for å påvirke ladingen.
  14. Takk for tips. Vil helst ha lader med fysisk tilkobling. Altså ethernet, modbus eller tilsvarende. Kan eventuelt vurdere sentrale enheter som styrer laderne, så lenge de har funksjonene som ønsket.
  15. Er på jakt etter elbillader(e), har knx smarthus. Mine krav: -Bolig har 3x230V 63A IT -Må kunne integreres med KNX på en eller annen måte, dette må fungere lokalt -Må ha mulighet for laststyring, både mellom ladere og med boligen -Må ha muligheten for å styres etter strømpriser, og overstyres om man må ha lading med en gang. -HAN port brukes i dag av en knx-gateway slik at HAN data er tilgjengelig på knx busen Forslag?
  16. Du gjør klokt i å beholde knx og bygge videre på det. Neste måned lanseres ETS6 og da støtter KNX iot, det er veldig spennende! Det mest praktiske er å bruke ett ip/knx interface, helst ett med flere parallelle tilkoblinger. Siden du er på jakt etter en visualiseringserver kan det tenkes at serveren du ønsker også fungerer som ip-grensesnitt. Eksempelvis Eibport har denne muligheten, de fleste har det. skal du styre huset når du er borte trenger du en remote løsning. ISE remote er en slik sak, den kan også fungere som ip-interface. Med server kan du også programere logikk og få smarthuset til å "leve", altså utføre hendelser basert på verdier fra busen. Alle disse ip-løsningene gjør at du kan koble de til lokalt nettverk og gjerne ett wifi accesspunkt, du vil da kunne programere trådløst fra sofaen.
  17. Kan du redusere antall verdier du poller, for eksempel til en verdi og polle annet hvert sekund?
  18. Jeg har en viftekonvektor som ble koblet fra for noen måneder siden og erstattet med gulvsløyfer. Den har to elementer som i utgangspunktet er seriekoblet, en stor nede som er skråstillt og en mindre øverst. Hos meg varmet begge disse og hentet varme fra fordeler fra bergvarmepumpen. -husk at viftekonvektorer krever høyere temperatur enn gulvvarme for å avgi varme. Det betyr at bergvarmepumpen må produsere høyere temperatur. Besparelsen på strømregningen vil dermed avta for heleoppvarmingen av boligen, selv om du skulle ha gulvvarme andre steder. Om du ikke har samme type oppvarming i hele huset ville jeg på sikt planlagt rør i gulvet. Da sparer du mer strøm. -viftekonvektorer med to varmevekslere kan splittes slik at den ene varmer og den andre kjøler. De har da typisk to ventiler som åpner for flow. Kanskje du ville vert bedre tjent med å kontrollere viftekonvektoren fremfor ventilene, det er jo unødvendig med flere ventiler etterhverandre! Du har jo en vifte som skal gå og der. Leverandører av viftekonvektorer har ofte utbyttbare moduler for at de skal kunne styres eksternt. -ikke stol på at rørleggeren din har den beste løsningen, de tilbyr ofte produkter de har kjenskap til, ikke nødvendigvis det beste for deg. -Kiss - Keep it simple stupid!
  19. Kaifa måleren min gir ut spenningen L1-L2 og L2-L3 med 1 desimal. Formelen jeg bruker er sqrt((L1L2 - L2L3 * 0.5)**2 + (L2L3*0.866)**2) --> Endret den nå til sqrt((L1L2 - L2L3 * 0.5)**2 + (L2L3*0.86602540)**2) Utregningen blir deretter rundet av slik at denne spenningen også har 1 desimal Avlesningen av kaifa foregår alltid ved at den sender først ut L1-L2, deretter L2-L3. Utregningen trigges når L2-L3 oppdateres. Den kalkulerte spenningen sendes ut på knx busen før det har gått 150ms fra L1-L2 ble sendt.
  20. Beregner bare en ja men må jo ha de to andre for å se hva kalkulatoren kommer frem til. Jeg fikk ikke til å skrive inn cosinus så da har jeg bare brukt ferdig utregnet.
  21. Hos meg er det nok kuttet noen desimaler her og der, gjerne i presentasjonen også. Må sjekke hjemme hvordan det er gjort. Hvilke 3 spenninger har du kommet frem til da?
  22. bergen77

    Litt knx hjelp:)

    Hei, knx er robust og bra. Du skal ikke være misfornøyd med at du har knx i huset. Men det er alltid noen som skal gjøre programeringsjobben, det er ingen selvfølge at den gjøres godt. ETS finner ikke dagens oppsett selv. Oppsett er lagret i en prosjektfil. Prosjektfilen er huseiers eiendom. Elektrikeren som har installert systemet hos deg skal levere fra seg denne filen uoppfordret til deg som kunde. Det er eneste måten man kan fortsette å programmere boligen uten å starte på ny. Så første bud er å skaffe filen. Hvis du skulle få negativt svar fra elektrikker om at de ikke sender deg prosjektfilen så bør du gå til importøren av knx ustyret og fortelle hva slags praksis denne elektrikeren har så skal du se det ordner seg da også. Hvis du er datakyndig, helst med erfaring med litt programering, kan du forsøke deg på ETS selv. Du kan også kontakte importør og melde deg på kurs. Hvis du liker å holde på med sånt er dette veien og gå. Du kan også skaffe deg en knx enhet som muliggjør remote programering. For eksempel Gira S1. Da kan du la andre programere for deg uten å måtte dra til deg. De som skal programere trenger fortsatt prosjektfilen. Er usikker på hvordan domovea settes opp. Det er vel gjerne i denne man setter den opp slik at man kan gjøre endringer som du ønsker.
  23. Jeg er fornøyd jeg, grunnen til at jeg startet med dette var at jeg ønsket spenningsberegning mellom fasene som AMS ikke måler. Dette skal igjen brukes for å beregne effektbruk på hver kurs siden aktuatorene har strømmåling. Nøyaktigheten på disse målingene får bli som de blir, det har ikke så mye å si om verdiene er 100%, men jeg kan gjerne bruke det til å finne strømtyver fremover. Effektfaktor er beregnet (ActivePower / ApparentPower) Tilsynelatene effekt er også beregnet. Telleren nest nederst fungerer også veldig bra, der tar jeg bare aktuell effekt en gang i minuttet og summerer med energien allerede talt, må bare deles på 60 for å regne ut kWt per minutt. Jeg ser jeg har brukt feile benevnelser på noen av verdiene, ordnet nå.
  24. Jeg har bare regnet ut den tredje spenningen som ikke måler klarer å gi meg. Den stemmer bra og tar utgangspunkt i 120 grader mellom fasene. Strøm henter jeg direkte fra måler. Jeg summerer også kwt løpende slik at den teller hele veien, den korrigeres en gang i timen med avlest verdi fra ams, men den treffer så bra at man ikke ser utslag på grafene. Slik ser det ut på visualiseringen:
  25. Da regner jeg med du tenker at du trenger det for å få bergene effekten svært nøyaktig? Man får nok ut effekt med god nok nøyaktighet uten å bry seg med faseforskyninger. En skal jo bare trende effekt og kartlegge effekttyvene.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Vi har plassert informasjonskapsler/cookies på din enhet for å gjøre denne siden bedre. Du kan justere dine innstillinger for informasjonskapsler, ellers vil vi anta at dette er ok for deg.