Gå til innhold
  • Bli medlem
Støtt hjemmeautomasjon.no!

berland

Medlemmer
  • Innlegg

    552
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    24

Alt skrevet av berland

  1. Du skrev at det var rapporteringen som var upålitelig i kulde. Såvidt jeg husker er det noe inni plastdingsen (sensoren som monteres på porten) som må fysisk falle i en annen posisjon (magnet antar jeg) for å detektere vinkelen. Kombinasjon fukt og kulde kan helt sikkert få denne tingen til å fryse fast, og da vil deteksjon av lukket/åpen port ikke funke.
  2. Er det bare rapporteringen om portstatus som er upålitelig i kulden eller styringen også?
  3. Formelen din ringte ei bjelle - dette har vi diskutert før! , på https://byggebolig.no/mekanisk-og-balansert-ventilasjon/virkningsgrad-pa-varmeveksler Min andre like gyldige virkningsgrad har et slikt plott, denne måler hvorvidt man klarer varme opp lufta som kommer inn. Virkningsgradsformelen din er gjennomsnitt av mine to virkningsgrader, så for "din" formel, så kan det hende at både RH-effekten og RPM-effekten forsvinner. Temperaturfall i tilluftsrørene har jeg ikke målt før. For øyeblikket har jeg 21 grader i tillufta i aggregatet, det faller helt til 16 grader på ytterste tilluftssensor, målt med IR-sensor. Det var mer enn jeg trodde. Temperatur på kaldloft der rørene går er 8.5 grader nå.
  4. Dumpet borti et Python-bibliotek holidays som gjorde det ekstremt lett å få smarthuset til vite at det er helligdag. Installeres med 'pip install holidays' Jeg har en 'item' i OpenHAB som heter 'Helg', som er av eller på. Når det er på er huset i 'helgemodus", og det skal det også være på helligdager. Så da trengte jeg følgende lille Python-script #!/usr/bin/python import datetime import openhab import holidays openhab_url = 'http://minopenhabserver:8090/rest' openhab_client = openhab.openHAB(openhab_url) if datetime.date.today() in holidays.Norway(): openhab_client.get_item('Helg').state = 'ON' Kjører det via serveren sin crontab hver midnatt.
  5. Er dette lovlig å gjøre selv uten å være elektriker? (230V-biten). Det høres interessant ut, jeg har en Aeotec Smart Switch på vaskemaskinen, men den har sluttet å rapportere effekt, så min detektering av om vaskemaskinen er på eller ikke virker ikke..
  6. Jeg har logget temperatur (og fukt) i alle ventilasjonskammerene mine (Villavent VSR-300) i en stund og beregner virkingsgrad på ventilasjonen utifra det. De siste to mnd har jeg også hatt kjørende en RPi rett på Modbus-interfacet til ventilasjonsenheten, som gir meg mer kontroll på status i ventilasjonsaggregatet, viktigst er da presis informasjon om varmeveksleren roterer (den sier fra om hver runde den kjører uten at jeg er helt sikker på at jeg får med meg alle runder), og også om ettervarmeren (1 kW) er på. Den siste klarer jeg forsåvidt også plukke opp via strømforbruksmålingen til Fibaropluggen som det står på. Jeg får også ut rotasjonshastigheten til viftene som rpm, men dette er ikke noe mer enn lav-normal-høy innstillingen. Det som er interessant, er at jeg har laget en "aggressiv" styring av temperatursettpunkt til ventilasjonsaggregatet (dvs. temperatur på tilluft). Dette er vanligvis konstant hos folk, kanskje man justerer opp og ned for sommer/vinter, og når man er borte fra huset lenge. Tilluftstemperaturen er generelt anbefalt litt lavere enn inneluft, for å sørge for at lufta blir godt blandet (kald luft faller til gulvet) når den kommer ut av tilluftsventilene. Hos meg tror jeg ikke det er en viktig parameter å styre etter, luftkvalitetsmålingene (CO2, RH, etc) tilsier at jeg har mer enn god nok lufting, så jeg vil heller sørge for å ikke sløse noe med varmen. Så optimal styring av ventilasjonen hos meg er da at tillufta skal varmes opp så mye som mulig uten at ettervarmeren slår inn, fordi oppvarming heller bør gjøres av varmepumpa enn et varmeelement. Har man mulighet til å permanent skru av ettervarmer, og setter settpunkt maksimalt, så er man i mål. Jeg fikk det aldri til hos meg med de modusene som jeg hadde på ventilasjonsanlegget mitt med tidligere Z-wave styreenhet og OpenHAB, ettervarmeren kom på likevel (det går an å deaktivere med å dra ut ledninger på kretskortet også, men dette frister ikke på et kaldloft). Så da må jeg hele tiden justere settpunkt så lavt at ettervarmeren ikke slår på, f.eks. ved å gå ned en grad hver gang jeg detekterer at den slår inn. Samtidig må man ha en algoritme for å justere opp settpunkt. Modbus-adapteren viste hvor ofte varmeveksleren skrudde seg av fordi det var for "enkelt" for aggregatet å oppnå ønsket temperatur på tilluft. Denne siste biten er ny hos meg, og ga meg en aha-opplevelse på å forstå hva som styrer virkningsgrad. Bittelitt kryssplott-testing (plot.ly-plugin til Grafana ble også nylig oppdaget) avslørte så hva som styrer virkningsgraden: der hvert punkt representerer gjennomsnittsverdier over hele timer, for virkningsgrad, luftfuktighet på inntak, og rotasjonshastighet på ventilasjonen. Plottet er for de siste 90 dager, dvs. "vinter". Her kan man konkludere følgende: * De grå punktene er fra tiden før jeg hadde full kontroll. Her bommer jeg ofte på maksimal virkningsgrad, det er fordi settpunkt ikke er satt høyt nok til at varmeveksleren gidder gå. * De fargede punktene er når jeg har Modbus-adapter tilkoblet, siden jeg vet rotasjonshastighet. Hvite er "lav"-innstilling, oransje er "normal", og rødt er "høy" * Når settpunkt styres optimalt, så er virkningsgraden styrt av hvor fuktig det er ute, og ligger i overkant av 80% sålenge det ikke er veldig fuktig ute. Når det er fuktig ute er det vanskeligere å varme opp tillufta. * 'Normal'-innstillingen på ventilasjonen gir bedre virkningsgrad enn både lav og høy. Kan godt hende varmeveksleren er designet for normal. Jeg har ventilasjonen på 'lav' når vi er borte på dagtid, har ikke regnet på det, men gjetter på at det likevel lønner seg selv om virkningen er lavere. Får ikke i pose og sekk.. Plottet og betraktningene om virkningsgrad er avhengig av hvilken virkningsgrad man snakker om, jeg regner her på temperaturene (fraluft - avkast)/(fraluft - inntak) som måler hvor nærme inntakstemperaturen man klarer kjøle fralufta ned til. Det finnes minst en annen virkningsgrad som gir mening, men denne over er den som det refereres til mest rundtomkring.
  7. Jeg gjetter at det vil være svært vanskelig å detektere badekarbruk ved bruk av fuktsensor i rommet på en robust måte. Alternativer kunne vært vektsensorer under badekarbein, temperatursensor på "baksiden" (sjekke om temperatur avviker fra luft, da er det nok vann i karet), eller ultralydsensor (avstand) fra tak.
  8. Jeg klarer meg med funksjonaliteten jeg har med OpenHAB 2.4.0 så jeg har ikke gjort noe mer for å få flere ting til å fungere. Alle mine termostater er oppgradert til 1.92 med fungerende rapportering av av/på. Dette hadde jeg også med 1.8 men da via et hack som parset debug-loggen til OpenHAB etter hint om at varmekabler ble skrudd av eller på. Jeg emulerer 'P'-modus på noen termostater (parkettgulv uten tempføler i betongen) ved å skru dem av/på (dvs. 'av' = 5 grader lavere termostat) hvert 10. minutt via en OpenHAB-regel.
  9. Her også. Har av og til måttet gjette meg fram til riktig motstand.
  10. Og her er noe Python-kode for entalpiberegninger:
  11. Se her for hva jeg beregner fra ventilasjonen: Entalpiberegninger har enhet kJ pr kg luft, så det trengs bare en liten beregning med luftstrømsrate så har man Watt. Har du mulighet å finne ut luftstrømmen for varmepumpa di? Den endrer seg også med tid så mm må klare plukke opp det også på et vis. Fikk lyst på dette selv..
  12. Hvis du har fuktmåler i rommet, temp på inn og utluft av innedelen, og også vet antall liter luft i sekundet som blåses gjennom, så er dette mulig å beregne ved entalpiberegninger. Jeg gjør dette på ventilasjonsaggregatet men tar den ikke helt ut til Watt.
  13. OK! Sendes til @magnuso i løpet av helga.
  14. Takk for tips! Denne muligheten med nytt RFX-kort kommer nok litt for sent, da jeg har byttet ut alle Gira-dimmere bortsett fra stue/kjøkken/gang med Fibaro-dimmer 2. Så jeg har bare én sone igjen (dvs. ser ikke behovet for å styre det som er igjen separat), og da funker hjemmemekk-løsningen med ESP8266 upåklagelig. (har noen Gira-dimmere/aktuatorer til salgs hvis noen skulle være interessert)
  15. Bilde av dagens løsning. Oppi en plastboks det har vært kaker i. Trenger bare USB-strøm så kan den gjemmes bort hvor som helst.
  16. Hvis interessant for noen så har jeg noen gira funkbus dimmere og aktuatorer liggende. Jeg gjetter på at de ville virket mot gira homeserver.
  17. Pleier ikke bruke denne biten selv, men har notert meg at jeg ikke alltid har kontroll på når jeg får tingene opp under Control. Hvis jeg skulle komme med noe å forsøke, så kunne det vært å gå inn på Configuration -> Things -> en ting, og så skrive noe i 'Location'. Denne Control-biten er ikke tiltenkt vanlig bruk sies det, og det jobbes også med en full reimplementering av Paper UI så eventuelle bugs her blir neppe fikset. Basic UI og/eller HABPanel er uansett meningen å bruke til vanlig.
  18. Alle de kostnadseffektive tiltakene for isolasjon er stort sett gjort allerede, så jeg har ikke mye å gå på, heller ikke takhøyde. Så huset må nok leve med dagens isolasjonsgrad.
  19. Får du den 20% rabatten/prisløftet på elbilstrømprisen når du ikke bruker deres ladeboks?
  20. Tallene dine er helt ok, men det er med dagens/morgendagens variasjon. Dette er ikke representativt for høsten som har vært. Å spå strømpris eller variasjon i strømpris i framtiden er ikke noe jeg driver med, så derfor våger jeg bare gå god for 5%.
  21. Jeg har luft-luft vp i hovedetasje, som dekker nesten hele etasjen. I underetasje er det varmekabler i betong, med ukjent mengde isolasjon under, og stort sett uten nedstøpt temperatursensor til termostatene. Jeg tror på utregningen min om hva som skal til av prisendring for lønnsom forvarming, men det er ikke sikkert det gjelder for alle varmekablene. Kanskje kan jeg ikke betrakte hele huset som en enhet, men må regne detaljert på hver varmekabelkurs. En varmekabel i kjeller som kanskje har dårlig med isolasjon under seg vil kanskje kreve f.eks. 20% prisstigning for at det skal være noe poeng med forvarming, ikke 6% som for hele huset. Fordi den dårlige isolasjonen gjør at varmen fra forvarming forsvinner nedover i stedet for å gradvis avgi varme til rommet i de dyre timene. Varmekabler på bad i hovedetasje krever sannsynligvis mye mindre enn 6% prisstigning, fordi her er det oppvarmet rom under, så det er ingenting som går tapt. Her kan jeg kanskje kjøre samme algoritme som varmtvannstanken min. Varmepumpa tror jeg også det gjelder for, kanskje også med mindre enn 6% prisstigning, den har vanligvis noe ekstra effekt å dra på med under forvarming, og den responderer med lavere effekt i etterkant av forvarming. NB For varmepumpe så har man lavere COP ved høyere effekt, som motvirker lønnsomheten til forvarming. Jeg har lyst på passivhusstandard! Hvordan kan jeg få til 30 cm isopor under sålen et 60 år gammelt hus uten å være uheldig med fyrstikker og gravemaskin??
  22. Når elektro-installasjon er gjort, og programmering er gjort, jo, da er det åpenbart lønnsomt å flytte fra dyr til billig tid. Derfor gjør jeg det. Men før man kan kalle det "lønnsomt" for almennheten, må det være slik at jeg kan si til hvermannsen at kjøp "ditt og datt", og få til smartstyring av huset ditt levert av den og den, og du vil tjene penger i forhold til å holde på som før. Til og med varmtvannsberederen som det er relativt enkelt å få til styring av slik at man "tjener" penger, men som jeg måtte bruke over en lapp i Aeotec Heavy Duty + elektrikerjobb. Jeg tror ikke den investeringen noen gang blir lønnsom annet enn psykisk. Som land skal vi flytte forbruk bort fra forbrukstoppene, men så lenge det enorme flertallet ikke er i stand til å faktisk gjøre det, så gjetter jeg på at dette blir en politisk sak som ender opp med en mellomting med desto mindre fortjeneste for oss som allerede har smartstyringen på plass. Netteierene har all grunn til å skremme oss med at vi får kjempedyr effektprising i framtida, for det i seg selv får noen til å tilpasse seg, og det skaper mulighet for å gå litt tilbake når det endelige kompromisset skal besluttes.
  23. Helt enig. Har man elbil, og har tenkt å kjøpe elbil-lader, så er Tibber + deres ladeboks en no-brainer. Da får man implisitt tilgang til et strømmarked med effektprisingen som jeg ikke har som privatperson og husoppvarming.
  24. Tja, utenom nettleia er prisen 20-30% høyere nå enn i sommer som var (sånn ca. på døgnsnitt). Ved unormal høy variasjon i timespriser gjennom døgnet kan man oppnå 5-15% besparelse på optimal styring av varmtvannsbereder (som betyr ~1 % besparelse på strømregning). For oppvarming av huset er det mindre å spare, kanskje opp til 5% på dager med stor variasjon. Det er ikke god økonomi i smartstyring av laster etter strømpris. Det er en nerdehobby (ja, jeg vet at det kan endre seg i framtida). At strømprisen for tida er høy er det altså ikke mye å gjøre med, det mest økonomiske er uten tvil å gå ned litt på komfort.
  25. Se tråden jeg lenket til tidligere for en ikke-enkel måte å regne det ut på. Det er et pdf-dokument i tråden som regner ut kriteriet for forvarming i en time, og hos meg ender det opp på 6%. Utifra dette tallet kan man lage en enkel automatisering som drar på litt ekstra effekt dersom prisen stiger med mer enn 6% om en time.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Vi har plassert informasjonskapsler/cookies på din enhet for å gjøre denne siden bedre. Du kan justere dine innstillinger for informasjonskapsler, ellers vil vi anta at dette er ok for deg.