berland

Koden som jeg kjørende på en Raspberry PI som videresender over MQTT: import paho.mqtt.client as mqtt from ruuvitag_sensor.ruuvi_rx import RuuviTagReactive mqtt_broker = 'mqtt-server' mqtt_port = 1883 def on_mqtt_disconnect(client, userdata, rc=0): time.sleep(2) sys.exit(1) mqttclient = mqtt.Client() mqttclient.on_disconnect = on_mqtt_disconnect mqttclient.connect(mqtt_broker, mqtt_port) ruuvi_rx = RuuviTagReactive() def publish(sensordata): mac = sensordata[0] datadict = sensordata[1] # print("mac: {}, temp={}, rh={}".format(mac, datadict['temperature'], datadict['humidity'])) mqttclient.publish('ruuvi/' + mac, str(datadict)) # Process data for each sensor only every 10 second ruuvi_rx.get_subject().\ buffer_with_time(10000).\ map(lambda datas: datas[-1]).\ subscribe(lambda x: publish(x)) Item-definisjon i OpenHAB kobler blåtann-mac-adresse mot hvor sensoren står (hva den måler) og plukker også det den trenger av JSON-dataene som blir sendt: Number Sensor_Kjoleskap_temperatur "Temperatur kjøleskap" (Temperatur, Ruuvi, gResetExpire) {mqtt="<[mqtt-server:ruuvi/DA\\:10\\:13\\:C5\\:13\\:92:state:JSONPATH($.temperature):.*temperature.*]", expire="60m"} (ja, dette er legacy mqtt-binding, har ikke kommet lenger..)

6 stk Ruuvi-tag ble bestilt i julegave til meg selv, og de har ankommet og er i bruk. Sendt direkte fra produsent i Finland, kom med DHL på et par dager. https://ruuvi.com Jeg har hatt "behov" for temperaturovervåkning av kjøleskap og fryser. Ruuvi er en temperatur/fukt/trykk/akselerasjonssensor som sender status over Bluetooth Low Energy. Dette kan plukkes opp av telefoner eller andre enheter med blåtann. Ikke veldig billig, 138 euro for 6 stk. Batteritiden er estimert til 3 år, nye batterier kan kjøpes på clas. All kode er åpen, det skal gå an å bytte firmware på sensorene til å sende sjeldnere hvis man vil ha lenger batteritid. Selve målesensoren er en BME280 (Bosch) Ruuvi'ene starter å sende når de får strøm, og det kommer nye data minst hvert 15. sekund. Etter litt testing med app'en på telefonen så fant jeg eksempel-Python-kode på https://github.com/ttu/ruuvitag-sensor som jeg etter litt "apt install" og "pip3 install" fikk inn på en Raspberry Pi. OpenHAB har egen RuuviTag binding (kanskje bare i nyeste 2.5-versjon), men min OpenHAB-maskin har ikke blåtann, og det er også for mye betong mellom den lokasjone og kjøleskapene. Jeg lagde derfor en liten kodesnutt som publiserer Ruvvi-dataene på MQTT, som deretter plukkes opp av OpenHAB. (det gjenstår å finne ut om blåtannsensoren på en pi kan forwardes over nett slik jeg gjør for modbus mot ventilasjonsanlegget)

Hvis du har et "vanlig" hus så vil jeg påstå at 40kW hørtes veldig unormalt ut. Du må nesten si først om det er noe i huset ditt som kan trekke slike enorme laster, dette er mer enn en hus-hurtiglader til el-bil ville trukket antar jeg. Jeg holder en knapp på at det er en feil et sted, og at dette ikke er ditt riktige forbruk.

Ja, @prkkan bare sende den videre.

Det viser seg at værstasjonen på fjellet oppdaterer snødybden omtrent hver time (minst), så dette ble mye artigere enn det var før med webside-scraper som ikke kunne oppdatere seg mer enn en gang i døgnet.

Yr har oppgradert websidene sine, så løsningen min over for snødybde sluttet da selvsagt å funke. Denne gang gjorde jeg det skikkelig, via HTTP-api'et på http://frost.met.no og instruksjonene der. Man må: * Lage seg en API-bruker hos met, slik at man får en client_id som skal brukes uten passord når man bruker HTTP-API'et. * Finne en målestasjon som man vil hente data for, og finne 'id' til denne. Endepunktet https://frost.met.no/sources/v0.jsonld ga meg en lang json hvor jeg kunne lete meg fram til riktig 'id'. * Så bruker man observations-endepunktet med argumentene 'sources' (målestasjonid), referencetime satt til latest, og elements satt til surface_snow_thickness for å si hvilken datatype man vil hente ut (mange andre muligheter finnes). Man får en json hvor man man lete seg fram til tallet man vil ha. I OpenHAB så konfigurerer man en item mot http-bindingen, og min konfigurasjonslinje ble til: Number Snodybde "Snødybde" {http="<[https://frost.met.no/observations/v0.jsonld?sources=SN51800&referencetime=latest&elements=surface_snow_thickness{Authorization=Basic base64encodedauthstring}:3600000:JSONPATH($.data[0].observations[0].value)]"} Her må man legge inn en streng med base64-enkoding av "brukernavn:passord", der brukernavn er client_id som du har fått fra API'et i starten, og passord er en tom streng. Kodingen kan gjøres på base64encode.org eller i en Python-sesjon. I konfigurasjonen over, er denne URL'en satt til å polles hver time (3600000 millisekunder), og utifra json-responsen hentes verdi fra en JSONPATH.

Min Roborock S5 har ikke åpent nok API til at dette vil være enkelt. Hvis jeg hadde fått tilgang til å status og å starte og stoppe støvsugeren fra OpenHAB (eller hva slags system man nå har), så ville det vært gjørbart, gitt at man klarer bygge garasjeporten som en selvstendig ting styrt av smarthuset. Da vet smarthuset når støvsugeren skal ut på tur, og kan holde porten åpen til den er hjemme igjen. For å snakke med støvsugeren fra smarthuset trenger man en token for å komme inn på Xiaomi-serverene. Denne token skal visstnok være mulig ved å installere en gammel versjon av android-programvaren som i vanvare dumpet dette token til loggfila (der noen ser sikkerhetshull, ser andre muligheter), som man så kunne plukke opp. Jeg har ikke forsøkt det. Min roborock står under et vitrineskap med åpen sokkel. Funker det også.

Kabel på vei.

Jeg bruker vel 3000 kWh i desember, elektrisk oppvarmet og er et godt stykke fra passivhusstandard. Jeg har smartstyring av alle varmekilder og ser fra statistikken at jeg bruker ca 20 kr mer pr dag i helgene - disse 20 kr er det jeg da sparer om vinteren på å senke alle temperaturene på dagtid, dette i tillegg til nattsenking, som sikkert også står for 20 kr døgnet i besparelse. Det du kan spare penger på, er natt og dagsenking. Du kan pr. dags dato ikke spare penger på å styre etter strømpris. Hvis du i dag har komforttemperatur i huset 24/7, så snakker vi nok tusenlapper i året i mulig besparelse. Jeg har programmert endel styring av varmekabler utifra framtidig strømpris, men dette har ingenting økonomisk for seg. Varmtvannet styrer jeg fordi det er gøy, det er ingen vits å bruke penger for å styre dette smart. Elbil-lading via Tibber sin ladeboks kan gi deg 20% lavere strømregning enn spotpris, fordi elbil-ladingen din da blir en del av effektreguleringen i landet. Dette kan godt være er et godt valg, og så kommer styring etter timespris i tillegg (som nok gir litt lavere besparelse)

Hei @larses, i denne tråden har jeg ikke vært på en stund.. Er det fortsatt intesse?

Minst 20 ganger mer..

Strømsluk er dette neppe, da du får all strømmen du bruker som varme. Huset ditt er sikkert godt isolert siden det er nytt. Skulle du brukt mindre strøm gjennom døgnet, måtte du brukt varmepumpe for å varme vannet i stedet for elkjele. Men til bedre isolert huset ditt er, dess mindre lønnsomt blir også det. I din situasjon hadde jeg laget meg et opplegg for smartstyring som en akademisk øvelse. Du vil trenge en smarthusinstallasjon av noe slag som er i stand til i styre dette, samt en aktuator for varmeelementet ditt (Aeotec Heavy Duty). Inkludert elektriker blir dette utvilsomt endel tusenlapper, og disse tusenlappene kan jeg vedde mye på at du ikke vil tjene inn. For å spare "mye penger" i et slikt system trenger du stor prisvariasjon gjennom døgnet. I tillegg skulle du helst hatt en stor vanntank som du kunne lagret varme i, for så å porsjonere varmen ut i gulvene etter behov. Et gedigent varmeelement som kunne dratt massevis av kW slik at du kan gjøre unna hele døgnets oppvarming ved å kjøre på max i døgnets billigste time. Hvis billigste time er 50 øre, og gjennomsnittspris er 55 øre gjennom døgnet (representativt for de siste uker), vil du da spare 36 kwh * 5 øre = 1 kr og 80 øre. Med "bare" 3kW element blir besparelsen mindre.

Jeg har etterhvert fått meg noe kompliserte regler for styring av ventilasjonsanlegget: Høy forsering ved dusjing, eller høy temperatur (sommer), eller høy CO2 (besøk). Lav hastighet når huset er tomt (alarm er på og CO2 er lav), også lav hastighet når tillufts-RH er under 30% (vinter) og CO2 er lav - dette for å bevare fuktighet i huset om vinteren, (med mindre det dusjes eller CO2 er høy). Settpunkt for temperatur blir også kontinuerlig justert for å ha så høy virkningsgrad som mulig uten at ettervarmeren slås på, og så lenge det kaldt nok ute til at man vil gjenvinne så mye som mulig. Høy hastighet er heller ikke under noen omstendighet lovlig når de voksne har lagt seg. Bruker en raspberry Pi som er koblet på Modbus-interfacet til VSR-300, og til Modbus i OpenHAB.

Resultater etter over ett år med "optimal" kjøring av bereder: https://snapshot.raintank.io/dashboard/snapshot/D07NIiNmG3SICZcBSjWE3vkV7t5Lunxx Gjennomsnittet pr. døgn siste 365 dager er på hele 27 øre, altså hele 100 kr spart.

Hei, se denne tråden min for flere detaljer.

Jeg har kontinuerlig oppdatering av fargetemperatur på mange av lysene i huset (alle Hue-lysene) etter klokkeslett, fra kaldhvitt om morgenen til varmhvit om kvelden. Det kommer ingen ny belysning inn i huset uten at jeg kan kontrollere temperaturen slik, jeg har blitt godt vant til det, og er "glad" i den featuren ved smarthuset mitt. Alle mine fargetemp/fargepærer er fra Hue, og der har jeg en egen parameter for fargetemperatur som går fra 0 (kaldhvitt) til 100 (varmhvit), slik at dette blir noenlunde enkelt. Hvis jeg hadde hatt pærer som bare hadde hatt RGB måtte jeg ha funnet en formel fra fargetemperaturskala til RGB som burde være overkommelig. Se denne tråden:

Høres ut som om hele Norge har fått oppgradert sine Heat-it v1 termostater..? Kan returneres til eier. Kanskje v1 kommer på usaklig tilbud en gang, så kan jeg bytte ut mine to siste varmekabelkurser (som det ikke er behov for).

Min trafo er koblet på en tilfeldig annen kurs.

Må du ha det i toppen av trappa da? Min har aldri falt ned

Bare å sende til EasterPanda!

Her er siste 24 timer på mitt bad. Det er på vel 8-10 kvadratmeter, og varmekabler i 7 cm betong på ca 600 W. Du ser av den øverste plottet når varmekablene er på, jeg har både natt og dagsenking. Plottet under viser temperatur i taket (en Multisensor 6) med grønn kurve, og temperaturen i betongen (gulvsensoren til termostaten). Termostaten er enten "av" eller på 25 grader, og hver morgen og ettermiddag trenger den her ca 20 minutter på å nå riktig temperatur i betongen, og så trenger den ca 5 minutter i timen for å holde betongplata stabil i temperatur. Lufttemperaturen reagerer treigere ser man, og det er en vanskelig vurderingssak om man skal styre etter gulvtemperatur eller lufttemperatur. Foreløpig fungerer det helt fint, sommer som vinter å styre etter gulvtemperatur på 25 grader (det er ett avvik kl 07:00, temp settes opp en grad i en halvtime hvis det detekteres dusjing for å tørke gulv litt ekstra) NB: Dette er et bad med oppvarmet rom under (kjellerbadet). Kjellerbadet har ukjent antall cm isolasjon under betongplate, og bruker 40 min på å nå riktig temperatur etter natt/dagsenking, og 15 min hver time for temperaturvedlikehold. Varmekablene er også nesten 1000W.

Ingen teori når du sitter på håndfaste bevis!

Noen med mye penger fant en virkelig stor Invite-knapp: https://www.dn.no/teknologi/strom/kraft/petter-stordalen/forde-selskap-henter-over-100-millioner-kroner-fra-prestisjetungt-silicon-valley-fond-petter-stordalen-og-gustav-witzoe/2-1-568372 og her er min: https://invite.tibber.com/132fc01b

Kommer snøen før frosten setter inn, så er det vel rimelig at det ikke blir tele i bakken?

Jeg har hatt to frostperioder, og har hatt opptil 10 cm snø.