OlavT

Er det noen som vet hvilke vann-til-vann varmepumper på markedet som har ok muligheter for styring via åpne API'er? Det vil si at jeg ønsker å ha mulighet til å koble meg opp rett mot varmepumpen på en enkel måte for å kunne styre den fra min egen kode uten å være avhengig av leverandørens app eller skyløsning. I første omgang kunne jeg tenke meg å slå den av ved høye strømpriser, men også interessant med andre muligheter også.

Helt ok diskusjon.

Tibber hevder på sine sider at de er billigere enn Gudbrandsdal Energi. Hvordan får de det til når begge har spotpris + maks 1 øre påslag. Tibber har fast 39kr/mnd og Gudbrandsdal Energi har fastbeløp på 0kr/mnd? Dette virker ikke helt redelig.

Styring av varmepumpen kan du vel få til uten å måle strømmen per kurs? Hva slags styring har du på selve varmepumpen uten å ta strømmen på den? Den bryteren slår vel bare inn tilskuddsvarme om varmepumpen skulle svikte eller ikke gi nok effekt? Det bør nesten aldri skje.

Det er riktig at HAN-data kun gir samlet forbruk for måleren. Det finnes smarte brytere / termostater med måling av strømforbruk og de vil gi deg de data du er ute etter. Hva skal du bruke kunnskapen til? Du vil sannsynligvis sjelden kunne spare inn kostnadene bortsett fra styring av noen større laster som elbil-lading og varming av varmtvann.

For å ligge under 5kW så må jo elbil laderen settes et godt stykke under dette om du også ønsker å varme vann eller om det er noe annet på samtidig. Da må kanskje laderen under 3kW og da går det smått med ladingen (som kansje er ok for bruken, men som straffer seg på strømprisene).

Hvor langt ned vil du gå? Mitt regnestykke tilsier at jeg ville betalt 140kr mer for strømmen i juni ved å lade på 10A sammenlignet med 32A. Jeg ville nok ikke ladet på 11kW, men kanskje et sted rundt 5-6kW. Dersom du trenger elektriker for å legge om til 1-fas, så tviler jeg på at det vil lønne seg.

Hva var argumentene for timepriser og smartmålere igjen? Var det ikke nettopp å utnytte pris som virkemiddel for å fordele belastningen? NB! Jeg oppdaterte forøvrig tallene du siterte i forrige innlegg. Glemte å legge på mva først. Gevinsten for å lade hurtig ble nå enda større.

Har forøvrig regnet ut hvor mye det er å spare på å lade elbilen hurtig x timer kontra saktere y timer for strømprisene i juni. Dersom en kjører 16.000km/år med et forbruk på 200Wh/km så trenger en å lade ca 267kWt per måned. Med 32A (7.680kW) trenger en da å lade ca 35 timer / mnd. Med 10A (2.4kW) trenger en å lade ca 111 timer. Gjennomsnitelig strømpris for juni 2022 for de 35 billigste timene var ca 65øre/kWt og for de 111 billigste timene ca 118øre/kWt. Det blir da ca 141kr dyrere å lade bilen sakte kontra hurtig om en klarer å lade på de billigste timene (noe som ikke er helt realistisk, men noen forutsetninger må en ta for å kunne regne på det). Det vll tilsvare kostnaden for å gå opp et effektledd på nettleien med god margin, som var mitt poeng, at vinningen med å gå ned et effektledd raskt kan bli spist opp av at en betaler mer for strømmen. Tipper at tilsvarende kan gjelde for oppvarming av hytta om vinteren. Vil neppe lønne seg å bruke mer strøm for å varme opp hytta saktere enn å varme den opp raskere, men det har jeg ikke regnet på. Ergo fører kanskje ikke den nye nettleiemodellen til en vesentlig endret oppførsel.

Da hadde de nok helt klart spart penger på å installere en større transformator fra starten.

Så i nye boigområder så installeres det store nok transformatorer til at alle kan bruke mer effekt samtidig?

Hva er prisen per kWt for en større transformator fordelt over levetiden? Vil ikke tror den er betydelig for nye installasjoner om alle kostnader regnes inn. Er nok smartere å sette inn større transformatorer med en gang fremfor å bytte ut. Tror kanskje en sparer seg til fant med dette.

Lørdag formiddag er det en liten dipp i strømprisene. Hadde kanskje vært greit å fylle på elbilen med høy effekt 2-3 timer. På grunn av effektleddet på nettleien er det muligens ikke smart å gå opp et effekt-trinn for å utnytte dette. Er virkelig nettet hardt belastet lørdag formiddag?

Smartmålerne sender ut data hvert 2.5 sekund om effekten (Watt) som er i bruk. Basert på disse data kan en beregne forbruk innen hver time. Dersom disse data ikke hadde vært tilgjengelig, hvordan hadde en da sett for seg at folk skulle kunne styre forbruket sitt?

Ja, det er nettselskapet som eier smart-målerene, samler inn forbruksdata og rapporterer de inn til Elhub. Så nettselskapet har definitivt mulighet til å varsle kundene om de er i ferd med å ryke på effekt-trinn.

Nettselskapet har ikke tilgjengelig data om belastningen i nettet brutt ned på hver kunde?

Energi Norge skriver forøvrig: "Hvordan kan vi være sikre på at den nye nettleien vil føre til jevnere strømforbruk? Flere nettselskaper har gjennomført pilotprosjekter og spørreundersøkelser. Tre av fire i den største piloten opplever at de har mulighet til å tilpasse strømforbruket sitt. Pushvarsel om perioder med høyere priser ga opptil 7,5 prosent nedgang i strømforbruket, som er en god effekt. Erfaringene så langt viser at kundene ønsker tips og varsling om hvordan de kan bruke strøm smartere." De er altså sikre på at siden pushvarsling med advarsler om høye strømpriser gir en effekt så vil den nye modellen for nettleie gi god effekt. Da skulle jeg like å se dette: Fra strømselskapet: Klokken 22:00 dagen før: Husk lave strømpriser i morgen fra klokken 14-15 Fra nettselskapet: Klokken 14:45: Pass på du nærmere deg nå 10 kW for inneværende time, slå av strømmforbruk om du kan

Jeg har også stusset litt over det store spranget fra 5 til 10kW. Hensikten med den nye modellen basert på effekt er vel å få endringer i forbruksmønsteret? Som du skriver trenger jeg heller ikke gjøre noe som helst for å holde meg under 10, men det er veldig upraktisk å holde seg under 5. Ergo lander jeg sannsynligvis på 5-10 og gjør minimale endringer. Hva har en da oppnådd? Jeg vil også anta at den nye modellen for nettleie vil øke strømforbruket totalt sett. Er det ønskelig?

Folk flest har nok også et ønske om å lade elbilen når strømprisen er lavest. Det er nok lettere å forstå enn å balansere mellom lav pris og høy effekt. Det er nok et fåtall som har interesse av å sette seg inn i dette for å spare noen tikroner per mnd. Med den nye nettleiemodellen så kommer også folk til å bli villedet om når strømprisen reelt sett er lavest. Den prisen som for eksemplel fremkommer fra din strømleverandør om når strømmen er billigst må justeres med forskjellen i netteleien som varierer med tidspunkt (natt / dag / hekg / helligdager). Tipper de fleste ikke kommer til å skjønne dette. Har du tall som viser at strømprisene har flatet ut gjennom hele døgnet? Jeg synes det er stor variasjon fortsatt. I dag varierer for eksempel prisene fra 91 øre til 2.20kr (etter strømstøtte inkludert nettleie og avgifter.

Enig. De kunne forøvrig gjerne også fordelt fastleddet basert på forbruk. Det vil si at det kun hadde vært et variabelt effektledd.

Kostnaden for å gå fra 5kW til 10kW effekttrinn er en drøy hundrelapp per måned per strømabonnent. Dersom det reflekterer kostnaden for å oppgradere strømnettet så tror jeg det er bedre å bygge ut nettet for den hundrelappen enn å å holde på med dette tullet. Dersom dette ikke gjøres så får vi et meget sårbart nett.

Høres merkelig ut at et gjennomregulert monopol skulle være bekymret for inntektene sine.

Er ikke algoritmen her egentlig ganske enkel? Regn ut hvor mye effekt en kan holde resten av timen uten å gå over grenseverdien for timen. Slå på laster til grensen er nådd. Sjekk på nytt etter en stund.

Strømprisene er vel lave i perioder av en god grunn? Det er vel en del kraft som skal forbrukes i noen tidsperioder. Hva skjer da om forbrukere blir «straffet» for å ta unna i de periodene?

Noen som har noen formening om hvordan ny modell for nettleie vil påvirke timeprisene på strøm? Den kortslutter jo mye av gevinsten ved å flytte mye forbruk til laveste pris.